ELDRI NYHETER

ELDRE NYHETER

Pressemelding fra 6 arbeidstakerorganisasjoner – 1. juni 2025

Kielland-ofrene må få sin rettmessige erstatning – 45 år er nok!

Det er over 45 år siden boligriggen Alexander L. Kielland kantret på Ekofiskfeltet i Nordsjøen, den 27. mars 1980. 123 mennesker mistet livet, og 89 overlevde under dramatiske omstendigheter, og ble merket for livet.


Seks arbeidstakerorganisasjoner står bak denne pressemeldingen. Til sammen representerer vi nærmere 440.000 medlemmer. En stor andel av disse arbeider innen oljevirksomheten, eller i tilknytning til denne industrien. Vi støtter Kielland-ofrene i deres krav om en rettmessig erstatning fra staten. Vi viser også til høringsuttalelser og fellesbrev til Arbeids- og Sosialkomiteen sendt 12.05.25.

Det er gledelig at det nå ser ut til å bli flertall i Stortinget til støtte for Kielland-ofrene! Dette er en viktig markering for alle som arbeider innen petroleum og annen risikofylt industrivirksomhet, og selvsagt spesielt gledelig for de etterlatte og overlevende etter Kielland-katastrofen!


Som Kielland-nettverket sier i sin pressemelding:


«Vi har arbeidet i mange år for sannhet, rettferdighet og forsoning, og nå ser det endelig ut til at vi blir hørt. Vi er så takknemlige for de stortingsrepresentantene som har vist ansvarlighet og medmenneskelighet i denne saken, og vi glade for at det nå ser ut til å bli flertall for en kompensasjonsordning, sier Anders Helliksen som er overlevende etter Kielland-ulykken og styreleder i Kielland-nettverket.»


Vi registrerer et ønske om at Riksrevisjonen, med bakgrunn i forskningsrapporten fra UiS, gjør «en vurdering av om det foreligger nye momenter som endrer konklusjonene fra Riksrevisjonens forrige granskning». En slik vurdering må gjerne gjøres, men etter vårt syn er dette en helt egen sak som handler om behovet for ny gransking eller ikke. En slik prosess hos Riksrevisjonen må ikke bli en trenering eller et hinder for en rask etablering av en erstatningsordning! Det haster, 45 år er nok!

Vi registrere også at Arbeiderpartiet og Høyre ikke vil støtte en erstatningsordning nå. Det er skuffende, vi hadde virkelig håpet at et samlet Storting kunne stå bak en støtte til Kielland-ofrene. Men det er ikke for sent å snu, og vi håper den enkelte representant fra disse partiene blir stilt fritt så de kan stemme etter både hodet og hjertet i denne saken.
Mange av Stortingets representanter kommer fra kommuner som ble sterkt berørt av Kielland-katastrofen. De bør lytte ekstra nøye til fellesuttalelsen fra 13 kystkommuner som ble ekstra hardt rammet av Norges største industriulykke. De 13 kommunene representerer til sammen 70 av familiene som mistet sine kjære 27. mars 1980. Gi dem og de andre Kielland-familiene en stemme 5. juni 2025!


Med hilsen: NITO - Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon, Forbundet Safe, Fellesforbundet, Forbundet Styrke, EL & IT Forbundet og Fagforeningen Lederne

PRESSEMELDNG FRA KIELLAND-NETTVERKET 28.05.2025

Mot gjennombrudd for Kielland-ofrene

Alt tyder på at det nå er flertall på Stortinget for å gi erstatning til de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken. Følgende ser ut til å støtte forslaget om kompensasjon: Rødt, SV, MDG, KrF, FrP, Sp, Venstre, Pasientfokus og Christian Tybring-Gjedde.


Saken skal behandles av Stortinget i plenum den 5. juni, og etter at Venstre i dag har gitt sin støtte, synes flertallet sikret.

  • Vi har arbeidet i mange år for sannhet, rettferdighet og forsoning, og nå ser det endelig ut til at vi blir hørt. Vi er så takknemlige for de stortingsrepresentantene som har vist ansvarlighet og medmenneskelighet i denne saken, og vi glade for at det nå ser ut til å bli flertall for en kompensasjonsordning, sier Anders Helliksen som er overlevende etter Kielland-ulykken og styreleder i Kielland-nettverket.


Kielland-nettverket representerer de overlevende og etterlatte etter Norgeshistoriens største arbeidsulykke. 123 menn omkom da boligplattformen kantret i uværet på Ekofiskfeltet i Nordsjøen den 27. mars 1980. 89 personer overlevde under dramatiske omstendigheter, de fleste av dem merket for livet.

  • Det har vært tunge år, men etter hvert som vi har sett at Nordsjødykkerne, etter en lang og uverdig prosess, vant frem med sitt krav om erstatning, og nå som Stortinget nylig vedtok kompensasjon til oljepionerne, så fikk vi nytt håp. Vi er den siste gruppen av oljepionerer som nå omsider ser ut til å få gjennomslag for vår sak. Jeg gleder meg på vegne av de mange familiene som har hatt store lidelser med sorg, tap, og helseutfordringer. Nå kan de endelig få sin velfortjente oppreisning, fremholder Helliksen.


Stortingets arbeids- og sosialkomité har avgitt sin innstilling i saken, og av den fremgår det at det foreligger to forslag fra komiteens mindretall, og det er et av disse som ventes å få flertall når Stortinget i plenum skal behandle saken.  Begge disse forslagene innebærer at Stortinget vil be regjeringen om å etablere en egen kompensasjonsordning for de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken. Det ene av disse forslagene har et tillegg om at Riksrevisjonen må avklare myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje og myndighetenes manglende oppfølging av overlevende og etterlatte. Denne avklaringen skal skje med utgangspunkt i de opplysningene som fremkommer i forskningsrapporten «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken», som ble offentliggjort i januar i år.  Det forutsettes i dette forslaget at den nye undersøkelsen skal gjennomføres og fremlegges innen utgangen av 2025. 


Av komiteinnstillingen fremgår det at flertallet i komiteen (Arbeiderpartiet og Høyre) ikke vil støtte forslaget om kompensasjon. De vil be Riksrevisjonen om en ny vurdering av saken. Den skal gjøres med bakgrunn i forskningsrapporten «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken». Spørsmålet flertallet i komiteen ønsker å få belyst, er hvorvidt forskningsrapporten fra Universitetet i Stavanger inneholder nye momenter som endrer Riksrevisjonens forrige granskning, fra 2021.


Flertallet for kompensasjon synes sikret etter at Venstres stortingsgruppe i dag har besluttet å støtte forslaget. Fra før har Rødt, SV, Sp, MDG, KrF, FrP, Pasientfokus og Christian Tybring-Gjedde gitt sin støtte – og det betyr flertall for Kielland-ofrenes sak.


Det er i de siste årene fremkommet ny informasjon og dokumentasjon som blant annet har bidratt til å belyse hvordan myndighetene har forsømt sitt ansvar på en rekke områder. Det er avdekket mangelfullt regelverk og uklare ansvarsforhold blant annet når det gjelder godkjenning og tilsyn med flytende installasjoner i oljevirksomheten på 1970- og 80-tallet. I tillegg er det påvist hvordan myndighetene, i strid med råd fra fagmiljøene, unnlot å ivareta og følge opp de overlevende og etterlatte etter Kielland-ulykken. Også påtalemyndighetene sviktet i sitt arbeid etter ulykken, der riksadvokaten valgte å henlegge saken på et beviselig uriktig grunnlag. I sum er dette alvorlige myndighetsforsømmelser som forsterker grunnlaget for å gi kompensasjon til Kielland-ofrene.


Riksrevisjonen rettet alvorlig kritikk mot myndighetene etter å ha gransket myndighetenes håndtering av Kielland-ulykken så sent som i 2021. Denne kritikken førte til at et samlet Storting vedtok på det sterkeste å beklage den manglende ivaretakelsen og oppfølgningen av de overlevende og etterlatte.


Kontaktperson: Anders Helliksen, styreleder i Kielland-nettverket, Mobil 468 78 706      


45 år siden Alexander Kielland katastrofen

I dag minnes vi de 123 som aldri kom hjem. De var ikke først og fremst 123, de var en og en.


                            En sønn

                            En ektemann

                            En pappa

                            En bror

                            En kjæreste

                            En onkel

                            En nevø

                            En kollega

                            En bestevenn

Og vi tenker på de 89 som kom hjem.

De som måtte fortsette et liv etter å ha gjennomlevd et inferno, et helvete, et mareritt, et surrealistisk armageddon, med skrekk-scener som rir dem i drømmene, og aldri gir dem indre ro.

Så skulle alt dette bare glemmes? For AS Norge, på Arbeiderpartiets vakt, så skulle man, så raskt som mulig gå videre med oljeboring nordover. Derfor måtte alt med Kielland legges lokk på, spor måtte skjules og arkiv måtte lukkes.

De 212 oljearbeiderne på skrekkens plattform, og deres familier, måtte ofres for det norske oljeeventyret.

For ingen har fått noe hjelp fra storsamfunnet på 45 år! Ikke de overlevende, ikke foreldrene, enkene eller barna.
Hva er en tapt barndom verdt? Ingenting?

Vil ingen ta ansvar?

I 45 år har Kielland-ofrene stått helt alene mot storsamfunnet og oljekapitalen. Ingen av dem har hjulpet oss.

Er det dette landet vi er så stolte av? Skal Kielland-katastrofen fortsette å være vårt nasjonale, åpne sår?

Vi kjemper for sannhet, rettferdighet og forsoning. Gi oss en avslutning; gi oss indre ro!

Gudny Hansen som sitter i Kielland-Nettverkets styre og er etterlatt barn, holdt tale ved minnesmerket Brutt Lenke på Smiodden i dag.


I dag er 45 år fra Alexander Kielland katastrofen. En dag som de overlevende kommer aldri til å glemme, en dag som vi etterlatte aldri kommer til å glemme.

Vi minnes ikke bare de som omkom, men alle de som var ombord og kjempet for livet sitt.

Jeg sier katastrofe og ikke ulykke. I mitt hode er ulykke noe som man ikke kan unngå og i mitt hode kunne denne forferdelige hendelsen blitt unngått.

♡ Riggen skulle dras i land for sin periodiske kontroll, men fikk unntak fra Veritas.

♡ Dører ble sveiset åpnet og andre kunne ikke lukkes da kabler lå i veien.

♡ Boreutstyr hadde vært satt ombord da riggen skulle endres til oljeplattform, så containere og svært utstyr som ikke var sikret fikk fart på seg og drap og lemlestet noen av de som omkom.

Det er derfor jeg bruker ordet katastrofe.

Ingen av oss overlevende og etterlatte kommer noen gang til å glemme den smerten som ble påført oss for 45 år siden.

Nå kan jeg bare snakke fra min egen erfaring som mista pappaen min når jeg var 10 gammel og i tillegg ble han aldri funnet. Jeg kom i kontakt med Kielland ofrene i 2016 og har jobbet hardt i lag med flere overlevende og etterlatte å få fram sannheten. Jeg må innrømme at dette har vært en tung og lang vei og til tider veldig deprimerende, men det har vært 100% verdt det. Det er utrolig god følelse å vite at man utgjør forskjell og kan hedre livene til de 212 menneskene som var ombord og deres familier.


27. mars 2025

Åpning av utstillingen PAPPA

Det ble en sterk og emosjonell formiddag på Norsk Oljemuseum, med åpningen av utstillingen PAPPA og avslutningen av Dokumentasjonsprosjektet om Alexander Kielland-katastrofen, som har vært finansiert av Energidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.










Det er en flott og gripende utstilling om barna som ble berørt av Kielland- katastrofen.


Slik var presentasjonen:

  • Björn Lindberg, fungerende direktør ved Norsk Oljemuseum, beskrev jobben som har vært utført i dokumentasjons- prosjektet de siste tre årene, og takket alle involverte.
  • Stavangers ordfører, Tormod W. Losnedal, beskrev hvordan ulykken preget byen og bidro til bedre sikkerhet i petroleumsnæringen.
  • Else M. Tungland, som har vært prosjektleder for dokumentasjonsprosjektet, beskrev hvor mye det har betydd for henne å møte- og høre historiene til de overlevende og etterlatte. Mellom 3-og 400 barn ble berørt av katastrofen.
  • Anders Helliksen, Kielland-nettverkets styreleder, takket alle involverte for godt samarbeid, og takket statsråden for at han vil møte Kielland-nettverket i Oslo neste uke.
  • Merete Haslund, som mistet sin pappa, framførte sangen Pappa av Hans Inge Fagervik. Han som komponerte sangen i 2016 etter barnas fortellinger i Minnebanken ved UiS.
  • Energiminister Terje Aasland åpnet utstillingen PAPPA og mottok sluttrapporten fra dokumentasjonsprosjektet.


20. februar 2025

PRESSEMELDING 11. januar 2025


En forsømmelse å ikke starte etterforskning for uaktsomme drap!


Ny forskning og hittil ikke kjent dokumentasjon avdekker en rekke alvorlige forsømmelser i myndighetenes håndtering av Alexander L. Kielland-ulykken.









Regjeringen sviktet og påtalemyndighetene begikk graverende feil. Dette er blant funnene til professor Marie Smith-Solbakken ved Universitetet i Stavanger og et team hun har ledet for å undersøke Kielland-katastrofen i 1980.  


Eva Joly inngår i forskerteamet som i dag offentliggjør sin rapport. Hun har erfaring som dommer, statsadvokat og etterforskningsleder i Frankrike. I tillegg har hun arbeidet som spesialråd i Justisdepartementet i Norge.


— Riksadvokatens beslutning om å ikke forfølge de strafferettslige sidene av denne katastrofen er uforståelig. Det var en forsømmelse å ikke starte etterforskning for uaktsomme drap, fastslår Eva Joly.


Funnene gir de etterlatte og overlevende etter Norgeshistoriens største industriulykke nytt håp om rettferdighet og erstatning:


  • Påtalemyndighetene neglisjerte solid dokumentasjon som tilsier at ulykken skulle ha vært etterforsket som uaktsomme drap.
  • Sentrale dokumenter etter ulykken var utilgjengelige for granskningskommisjonen, og dokumentasjon forsvant. 
  • I en regjeringskonferanse kort tid etter ulykken ble det i et dokument erkjent at sikkerhetsnivået i oljevirksomheten ikke var på et akseptabelt nivå, men etter fem dager ble dokumentet erstattet av et annet der kritikken mot sikkerheten var fjernet

Rapporten «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken»  inngår i dokumentasjonsprosjektet – et prosjekt Stortinget vedtok i 2021 med Norsk Oljemuseum som ansvarlig.


Regelbrudd fremskyndet katastrofen


— Vi har skaffet oss tilgang til dokumentasjon som tidligere ikke har vært kjent, og vi har fått bekreftet at viktige dokumenter har forsvunnet, sier professor Marie Smith-Solbakken.


Et sentralt funn dreier seg om statsadvokatens og riksadvokatens manglende behandling av en politirapport fra 1983, der det fremkom, blant annet med foto-opptak, at flere dører og skott som skulle være lukket, sto åpne på ulykkestidspunktet.


— Hadde disse dørene vært stengt, slik regelverket tilsa, ville riggen ha holdt seg flytende rundt 90 minutter lenger enn det den faktisk gjorde. Da ville langt flere med stor sannsynlighet ha overlevd denne ulykken, sier Marie Smith-Solbakken.


Forskerne peker også på at det er flere andre forhold som kan ha påvirket riggens stabilitet og dermed bidratt til at den kantret så raskt. Det ene er at mye av dekkslasten var usikret. Det andre, og svært alvorlige, er at det var bragt mye utstyr om bord på riggen for å omgjøre den fra en boligplattform tilbake til det den egentlig var konstruert som – en borerigg. Her gikk slanger og ledninger gjennom døråpningene – åpninger som altså skulle være lukket. I enkelte av åpningene var også alarmene deaktivert, de som skulle varsle kontrollrommet om ulovlig åpne dører. 


Brudd på menneskerettighetene


Det er for Eva Joly ubegripelig at statsadvokaten så bort fra det faktum at dører og luker sto åpne i strid med sikkerhetsreglene. Det sammen med deaktiverte alarmer og en rekke andre kritikkverdige forhold skulle ha vært etterforsket som uaktsomhet, og dermed som uaktsomme drap.  


— Ofrene etter Kielland-ulykken ble fratatt retten til full rettferdighet, ettersom de ansvarlige ikke ble stilt til rette, sier Joly. 


— At mennesker i en dyp livskrise nærmest presses av et multinasjonalt oljeselskap til å akseptere en symbolsk erstatning under forutsetning av at de ikke vil forfølge saken rettslig, er uverdig. At de etterlatte og overlevende ble frarøvet muligheten til en rettferdig rettergang er et klart brudd på den europeiske menneskerettkonvensjonen, fremholder Joly.


Viktige dokumenter forsvant


Et annet kritikkverdig forhold forskerne har avdekket, er manglende granskning av mulig bevisforspillelse. Sentrale dokumenter, essensielle for å belyse ansvar og sikkerhetskultur, forble utilgjengelige for granskningskommisjonen. Det dreier seg blant annet om loggboken for den aktuelle perioden og korrespondansen mellom kapteinene og rederiet. I et møte med granskningskommisjonen den 30. mars 1980 – bare tre dager etter ulykken – bekreftet Stavanger Drilling at dekksdagbøker (logger) var sendt i land tidligere på ulykkesdagen, og at de kunne gjøres tilgjengelige for kommisjonen. Senere viste det seg at flere dekksdagbøker manglet, og aldri kom til rette. Dette er forhold som burde vært etterforsket, ifølge rapporten.


Riggen ikke godkjent


Anders Helliksen overlevde Kielland-ulykken under dramatiske omstendigheter. Han er leder av Kielland-nettverket som representerer de overlevende og etterlatte, og han er medlem av styringsgruppen for dokumentasjonsprosjektet.


— Jeg er imponert over det grundige arbeidet forskerne har gjort, og jeg er takknemlig for at Stortinget, i tillegg til å beklage den urett som har rammet Kielland-ofrene, også bevilget midler til dokumentasjonsprosjektet, sier Anders Helliksen.


— Nå har dette arbeidet kastet nytt lys over saken og forsterket den kritikken både vi og Riksrevisjonen er kommet med. Vi har spesilet merket oss ny dokumentasjon som viser at riggen ikke var godkjent som boligplattform. Vårt håp er at vi skal få vår rettmessige ertstatning, fremholder Anders Helliksen. Han etterfulgte Kian Reme som leder av Kielland-nettverket. Reme døde i juli fjor og Helliksen legger til:


— Vi har mye å takke Kian for, og vi i styret har lovet hverandre å fortsette arbeidet i hans ånd for forsoning, sannhet og rettferdighet.    


Norsk Oljemuseum er ansvarlig for Dokumentasjonsprosjektet vedtatt og finansiert av Stortinget. Forskningsrapporten fra Universitetet i Stavanger –Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av Ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken – inngår i dokumentasjonsprosjektet. Rapporten er utarbeidet av Marie Smith-Solbakken, Eva Joly, Frode Fanebust og Tor Gunnar Tollaksen.