– Norge har ofret veldig mange menneskers liv og helse for å bli verdens rikeste land, inkludert de som døde i denne veldig tragiske ulykken, sier stortingsrepresentant Mimir Kristjansson (R).
45 år etter Norgeshistoriens største industriulykke med 123 døde, kjemper fortsatt de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland for rettferdighet.
Det er skammelig at den styrtrike norske oljestaten så til de grader setter seg på bakbeina i dette. Nå jobber vi på spreng på Stortinget for å samle flertall for en erstatning for ofrene etter Kielland-ulykken.
Det er komplett uforståelig at den styrtrike norske oljestaten ikke vil komme ofrene etter Kielland-ulykken i møte.
123 mennesker døde da Kielland-plattformen kantret. Etter ulykken var staten mer opptatt av å beskytte superprofitten i norsk oljeindustri enn av å finne ut hva som faktisk gikk galt. Resultatet var at skurkene gikk fri, mens de overlevende og etterlatte ble stående uten svar.
De overlevende og etterlatte har kjempet i 45 år mot en styrtrik oljestat for å få rettferdighet. Nå truer de med å gå rettens vei for å få erstatning. En slik rettssak vil være komplett uverdig for Norge, og dessuten en sak staten trolig kommer til å tape.
Derfor er det eneste rette at staten nå svelger stoltheten og kommer Kielland-ofrene i møte.Det er ingen vits å seigpine denne saken gjennom rettssystemet i mange år. Jeg kan se vanskelig se en bedre bruk av våre tusener av milliarder av oljekroner, enn å gi rettferdighet til de som døde for å gjøre oss rike.
Hvor lite er livet til norske arbeidsfolk på havet egentlig verdt?
I 1980 døde 123 mennesker i Norgeshistoriens største industriulykke da Alexander Kielland-plattformen kantret. Nå viser ny forskning at staten sammen med de norske aktørene jobbet målrettet for å unndra seg ansvar for ulykken, og for å legge all skyld på en sveisefeil fra Frankrike.
Det avgjørende hensynet for AS Norge var ikke rettferdighet for de 123 som døde, men å unngå omdømmetap for vår største melkeku oljenæringen. Forskerne skriver:
«Vår analyse viser hvordan nasjonale økonomiske interesser og et ønske om å bevare Norges omdømme som troverdig oljenasjon overskygget behovet for å avdekke sannheten og sikre rettferdighet for de etterlatte og overlevende.»
Statens medansvar for katastrofen er tydelig. Regjeringen var fullt klar over sikkerhetsmanglene i den unge oljeindustrien, men ignorerte dem. Myndighetene ga dessuten en rekke dispensasjoner som aldri burde vært gitt. Uten disse dispensasjonene kunne mange av de 123 som døde på Kielland, vært reddet. Granskningen som ble gjort i ettertid framstår som et bestillingsverk for å dysse ned alt som kunne skade den norske statens økonomiske interesser.
Funnene som kommer nå er ekstremt alvorlige. Ifølge forskerne kan feilene som var gjort være så alvorlige at vi her snakker om 123 uaktsomme drap. 45 år etter Kielland-ulykken har staten fremdeles ikke betalt en krone i erstatning til de overlevende og etterlatte, som har måttet kjempe med nebb og klør bare for å få vite sannheten.
Nå er det på tide å rydde opp! Allerede onsdag stiller jeg Tonje Brenna til veggs i Stortinget om dette. De etterlatte og overlevende etter Kielland må få rettferdighet på linje med krigsseilerne, Nordsjødykkerne og oljepionerne før dem.
Sannhet, forsoning, respekt, åpenhet og fellesskap på tvers av politisk ståsted og livssyn.